TEST DEG SELV side 37

Kontraktsbrudd (mislighold) fra selgers side kan bestå i forsinket/uteblitt levering og levering av mangelfull vare.

Forsinkelse blir på fagspråket også kalt selgermora. Ordet «mora» betyr forsinkelse. Kontraktsbrudd er et objektivt begrep der man bare konstaterer forsinkelse eller mangel uten å trekke inn årsaken. Kontraktsbrudd kan foreligge selv om selgeren overhodet ikke har skyld i årsaken til misligholdet.

Paragraf 19 setter som vilkår for kjøpers krav at forsinkelsen ikke må skyldes forbrukeren eller forhold på hans side. Som eksempel kan vi tenke oss en vare som skal leveres innen en bestemt dag. Levering anses skjedd når tingen overtas av forbrukeren, se § 7. Uten nærmere avtale skal varen hentes, jf. § 5. Dersom forbrukeren av en eller annen grunn ikke kommer og henter varen innen den fastsatte dagen, blir den ikke overtatt innen fristen. Varen står til disposisjon for kjøperen, men den blir ikke overført til hans fysiske besittelse innen fristen på grunn av forhold på forbrukerens side. Forbrukeren kan derfor ikke påberope seg noen av de kravene som er nevnt i § 19.

Det kan også forekomme tilfeller der forsinkelsen skyldes at forbrukeren ikke har oppgitt riktig leveringsadresse, eller tilfeller der leveringen forutsetter en forskuddsbetaling eller sikkerhetsstillelse for betalingen som forbrukeren ennå ikke har ordnet.

Spørsmålet om risikoens overgang er regulert i § 14. Vi kan skille mellom hentekjøp og sendekjøp.

Ved hentekjøp går risikoen over når varen blir hentet og forbrukeren får den i sin fysiske besittelse fordi varen da er levert i samsvar med § 7. Dette er hovedregelen. Varen kan derfor som hovedregel bli stående hos selgeren for selgerens risiko selv om forbrukeren ikke henter tingen innen avtalt tidspunkt. Ingen regel uten unntak. Forbrukeren har likevel risikoen for skade eller tap som skyldes forråtnelse eller liknende.

Ved sendekjøp kan vi skille mellom selgers og forbrukerens fraktfører. Hvis varen blir sendt med selgerens fraktfører går risikoen også over når varen blir overtatt av forbrukeren eller en tredjeperson som han har pekt ut til å ta imot varen. Løsningen er den samme som ved hentekjøp: risikoen går over ved fysisk overlevering til forbrukeren.

Hvis varen blir sendt med forbrukerens fraktfører, det vil si et firma som har fått transportoppdraget av forbrukeren uten selgerens medvirkning, går risikoen over når varen blir overtatt av denne fraktføreren. Går varen tapt eller blir skadd i et slikt tilfelle mens den er underveis til forbrukeren, har forbrukeren risikoen. Han eller hun risikerer å måtte betale kjøpesummen selv om varen forsvant underveis på grunn av tyveri, brann, trafikkulykke osv. Det blir forbrukerens sak å rette krav mot transportselskapet.

Det er viktig å merke seg regelen om varer som er kjøpt med angrerett etter angreloven eller med avtalt angrerett, jfr. § 14(5) andre setning. Hvis varen går tapt på grunn av hendelig uhell mens den befinner seg hos forbrukeren, har selgeren fortsatt risikoen etter at varen kom i forbrukerens besittelse. Selgeren har risikoen fram til utløpet av angreretten. Dette kommer vi tilbake til når angreretten blir behandlet i læreboka fra avsnitt 2.4 side 82.

Kravene er listet opp i § 19:

• Forbrukeren kan holde kjøpesummen tilbake
• Forbrukeren kan kreve oppfyllelse
• Forbrukeren kan heve kjøpet
• Forbrukeren kan kreve erstatning

For å vurdere om forbrukeren kan få medhold i de enkelte kravene må vilkårene i de enkelte paragrafene (§§ 20, 21, 23 og 24) være oppfylt.